Ordliste > k > kongelighet
kongelighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun utstrålte en veldig kongelighet under seremonien.
Substantiv
Grunnform: kongelighet
- kongelighet (ubestemt entall)
- kongeligheten (bestemt entall)
- kongeligheter (ubestemt flertall)
- kongelighetene (bestemt flertall)
- Kongelighet refererer til en persons eller en institusjons majestetiske eller kongelige egenskaper eller utstråling. Det kan også brukes til å beskrive noe som er fornemt eller praktfullt.
Hun utstrålte en veldig kongelighet under seremonien.
Kongeligheten hennes var tydelig for alle.
De mange kongelighetene i rommet var imponerende.
Kongelighetene deres ble godt mottatt av publikum.
