ordlista.no

Ordliste > k > kongemakt

En norsk konge som sitter på en trone, med en krone på hodet og en septer i hånden.

kongemakten

Substantiv i bestemt form, entall.

Kongemakta i Norge har en lang historie.
Kongemakten i Norge utøves av monarken i henhold til Grunnloven.

Substantiv

Grunnform: kongemakt

  1. Kongemakta refererer til den politiske makten og autoriteten som den norske kongen har, tradisjonelt knyttet til monarkiet i Norge. Dette inkluderer kongens rolle som statsoverhode og hans ansvar for å representere Norge nasjonalt og internasjonalt.
En kongemakt kan være begrenset av konstitusjonelle regler.
En kongemakt må være respektert.
Kongemakta i Norge har en lang historie.
Kongemakten i Norge utøves av monarken i henhold til Grunnloven.
Kongemaktene i Europa har tradisjonelt vært knyttet til aristokratiske familier.
Kongemaktene i Norge og Sverige har tradisjonelt vært nært knyttet.
Kongemakter i Europa har forskjellige roller.
Kongemakter i forskjellige land har ulike roller og ansvar.

Synonymer til kongemakt

Relaterte til kongemakt

På andre språk

Historisk Språkforskning

Språk og Religion i Middelalderen

Oppdag hvordan middelalderen formet det norske språket gjennom religion, politikk og kulturell identitet.

middelalder, språkutvikling, religion og språk, historisk språkvitskap, norsk historie