Ordliste > k > konge
konger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er mange konger i verden.
Det var mange konger i middelalderen som kjempet om makten.
Flere konger har regjert over landet.
Konger har ofte stor makt og innflytelse.
Substantiv
Grunnform: konge
- Kongens refererer til noe som tilhører eller er relatert til kongen, ofte brukt i sammenheng med kongelig autoritet eller eiendom. En konge er en monark som regjerer over et kongedømme, og tittelen brukes ofte for å beskrive noe som er knyttet til kongens person eller embete.
Det er mange konger i verden.
Det var mange konger i middelalderen som kjempet om makten.
En konge er en monark som regjerer over et kongedømme.
En konge er en monark.
En konge regjerer over et kongerike.
Flere konger har regjert over landet.
Kongen er den høyeste autoriteten i landet.
Kongen er landets statsoverhode.
Kongen er på slottet.
Kongen holder en tale.
Kongene i Europa har en lang og kompleks historie.
Kongene i Europa møttes for å diskutere felles problemer.
Kongene kommer til Norge.
Kongene møtes for å diskutere viktige saker.
Konger har ofte stor makt og innflytelse.
