kongruer
kongruer er en bøyningsform av kongruere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Om geometriske figurer: ha samme form og størrelse, slik at de kan legges nøyaktig oppå hverandre.
- De to trekantene kongruerer selv om de vender hver sin vei.
verb · imperativ
Stemme overens eller samsvare med noe annet; falle sammen.
- Forklaringene kongruerer med det vi allerede vet om saken.
verb · imperativ
I grammatikk: samsvare med et annet ord i grammatiske trekk som kjønn, tall eller kasus.
- I setningen kongruerer adjektivet med substantivet i kjønn og tall.
Bøyning av kongruere
- verb · infinitiv
- kongruere
- verb · presens
- kongruerer
- verb · infinitiv, passiv
- kongrueres
- verb · presens, passiv
- kongrueres
- verb · preteritum
- kongruerte
- verb · perfektum partisipp
- kongruert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kongruert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kongruert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kongruerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kongruerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kongruerende
- verb · imperativ
- kongruer
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kongruer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.