konkurs
Betydning og eksempler
substantiv
En rettslig prosess der eiendelene til en betalingsudyktig person eller virksomhet tas hånd om og selges, slik at pengene fordeles mellom dem vedkommende skylder penger.
- Etter konkursen ble virksomhetens eiendeler solgt, og pengene fordelt mellom kreditorene.
adjektiv
Ute av stand til å betale gjelden sin.
- Da bedriften ikke lenger kunne betale regningene sine, ble den erklært konkurs.
Bøyning av konkurs
- entall, ubestemt
- konkurs
- entall, bestemt
- konkursen
- flertall, ubestemt
- konkurser
- flertall, bestemt
- konkursene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- konkurs
- positiv, flertall
- konkurs
- positiv, bestemt, entall
- konkurs
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- konkurs
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «konkurs». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.