Ordliste > k > konnotere
konnoterer
Verb i nåtid.
Ordet konnoter noe negativt.
Ordet konnoteres ofte med noe negativt i dag.
Denne reklamen konnoterer en ung og moderne livsstil.
Verb
Grunnform: konnotere
- konnoterer (presens)
- konnoteres (presens)
- konnoter (presens)
- konnoterte (preteritum)
- har konnotert (perfektum)
- konnotere (infinitiv)
- Å bringe med seg visse assosiasjoner eller underliggende betydninger i tillegg til den direkte betydningen av et ord.
Ordet kan konnotere noe negativt.
Ordet konnoter noe negativt.
Ordet konnoterte noe negativt.
Ordet har konnotert noe negativt.
Ordet konnoterte noe negativt i eldre tider.
Ordet har konnotert noe negativt siden begynnelsen.
Ordet konnoteres ofte med noe negativt i dag.
Å konnotere noe betyr å bringe med seg visse assosiasjoner eller underliggende betydninger.
Teksten konnoterte en negativ holdning til politikken.
Har du noen gang konnotert noe uten å tenke over det?
Denne reklamen konnoterer en ung og moderne livsstil.
