Ordliste > k > konsensus
konsensus
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det er viktig å oppnå en konsensus i gruppen før vi går videre.
Det var en konsensus i gruppen.
Det var en konsensus mellom partene.
Substantiv
Grunnform: konsensus
- konsensus (ubestemt entall)
- konsensusen (bestemt entall)
- konsensusene (bestemt flertall)
- Konsensus er enighet eller generell samklang mellom flere parter, ofte brukt i sammenheng med beslutningsprosesser. Det innebærer at alle parter er enige om en bestemt sak eller løsning, og at det ikke er noen vesentlige uenigheter.
Konsensusen blant eksperter er at klimaendringene er menneskeskapte.
Det er viktig å oppnå en konsensus i gruppen før vi går videre.
Konsensusene blant partiene er svært forskjellige.
Det finnes flere konsensus om hvordan man skal løse problemet.
Konsensusene i gruppen var viktig for å nå enighet.
Konsensusen i gruppen var viktig for å nå enighet.
Det var flere konsensus i gruppen.
Det var en konsensus i gruppen.
Konsensusene mellom partene var viktig for prosjektets suksess.
Konsensusen mellom partene var viktig for prosjektets suksess.
Det var flere konsensus mellom partene.
Det var en konsensus mellom partene.
