Ordliste > k > konsonant
konsonant
Substantiv i ubestemt form, entall.
En konsonant er en type lyd i et språk.
En konsonant kan endre ordets mening.
En konsonant er en lyd som produseres når luften fra lungene blir hindret i å strømme ut gjennom munnen eller nesen.
Substantiv
Grunnform: konsonant
- konsonant (ubestemt entall)
- konsonanten (bestemt entall)
- konsonanter (ubestemt flertall)
- konsonantene (bestemt flertall)
- En konsonant er en lyd som produseres når luften fra lungene blir hindret i å strømme ut gjennom munnen eller nesen, ofte ved at leppene, tungen eller andre deler av munnen blir brukt til å blokkere eller begrense strømmen av luft.
Konsonantene i det norske alfabetet er b, c, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, q, r, s, t, v, w, x, y og z.
Konsonanten 'k' er en vanlig lyd i norsk.
Konsonanter er viktige i norsk fonologi.
En konsonant er en type lyd i et språk.
Konsonantene i norsk språk er viktige.
Konsonanten 'k' er en vanlig lyd.
Konsonanter er essensielle i språket.
En konsonant kan endre ordets mening.
Konsonantene i ordet 'klokke' er 'k', 'l', 'k' og 'k'.
Konsonanten 'k' er en viktig del av ordet 'klokke'.
Konsonanter er viktige i mange ord.
En konsonant er en lyd som produseres når luften fra lungene blir hindret i å strømme ut gjennom munnen eller nesen.
