konstant
Betydning og eksempler
substantiv
En størrelse som har en fast verdi og ikke varierer, særlig i matematikk og fysikk.
- I formelen står konstanten for en fast verdi.
adjektiv
Som ikke forandrer seg, eller som fortsetter å være til stede.
- Temperaturen holdt seg konstant gjennom hele forsøket.
adjektiv
Stadig eller hele tiden.
- Hun var konstant sulten etter den lange turen.
Bøyning av konstant
- entall, ubestemt
- konstant
- entall, bestemt
- konstanten
- flertall, ubestemt
- konstanter
- flertall, bestemt
- konstantene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- konstant
- positiv, flertall
- konstante
- positiv, bestemt, entall
- konstante
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- konstant
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «konstant». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.