Ordliste > k > konstatere
konstatere
Verb i grunnform.
Jeg prøver å konstatere hva som har skjedd.
Jeg prøver å konstatere hva som skjedde.
Det er viktig å konstatere fakta før vi tar en beslutning.
Verb
Grunnform: konstatere
- konstaterer (presens)
- konstaterte (preteritum)
- har konstatert (perfektum)
- konstatere (infinitiv)
- Å bli fastslått eller bekreftet; å bli ansett for å være sann eller gyldig. Verb som brukes når man ønsker å bekrefte eller fastslå noe, som en hypotese eller en teori.
Jeg prøver å konstatere hva som har skjedd.
Hun konstaterer at situasjonen er vanskelig.
De konstaterte at det var en feil.
Vi har konstatert at det er nødvendig å gjøre endringer.
Jeg prøver å konstatere hva som skjedde.
De konstaterte at det var for sent.
Vi har konstatert at det er nødvendig å handle raskt.
Det er viktig å konstatere fakta før vi tar en beslutning.
Vi konstaterer at situasjonen er mer komplisert enn vi trodde.
De konstaterte at det ikke var noen sammenheng mellom hendelsene.
Vi har konstatert at det er nødvendig å gjøre endringer i planen.
