konstituere
Betydning og eksempler
verb
Midlertidig tilsette noen i en stilling.
- Styret konstituerte henne som daglig leder mens stillingen var ledig.
verb
Som adjektiv: fungerende i en stilling.
- Den konstituerte konsernsjefen ledet møtet fram til en fast sjef var på plass.
verb
Organisere i faste former.
- Foreningen holdt sitt første konstituerende møte i september.
verb
Utgjøre eller danne hovedtrekk i noe.
- Felles minner konstituerer gruppens opplevelse av en felles fortid.
Bøyning av konstituere
- verb · infinitiv
- konstituere
- verb · presens
- konstituerer
- verb · infinitiv, passiv
- konstitueres
- verb · presens, passiv
- konstitueres
- verb · preteritum
- konstituerte
- verb · perfektum partisipp
- konstituert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- konstituert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- konstituert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- konstituerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- konstituerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- konstituerende
- verb · imperativ
- konstituer
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «konstituere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.