kontemplere
Betydning og eksempler
verb
Gruble over eller overveie noe grundig og ettertenksomt.
- Hun satt stille og kontemplerte hva hun skulle gjøre videre.
Bøyning av kontemplere
- verb · infinitiv
- kontemplere
- verb · presens
- kontemplerer
- verb · infinitiv, passiv
- kontempleres
- verb · presens, passiv
- kontempleres
- verb · preteritum
- kontemplerte
- verb · perfektum partisipp
- kontemplert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kontemplert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kontemplert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kontemplerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kontemplerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kontemplerende
- verb · imperativ
- kontempler
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kontemplere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.