Ordliste > k > kontradiksjon
kontradiksjonene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Kontradiksjonene mellom hva han sa og hva han gjorde var åpenbare.
Kontradiksjonene mellom hva han sa og hva han gjorde, var åpenbare.
Kontradiksjonene mellom teori og praksis er tydelige.
Kontradiksjonene mellom påstander er mange.
Substantiv
Grunnform: kontradiksjon
- kontradiksjon (ubestemt entall)
- kontradiksjonen (bestemt entall)
- kontradiksjoner (ubestemt flertall)
- kontradiksjonene (bestemt flertall)
- En kontradiksjon er en motsigelse eller konflikt mellom påstander eller ideer. Dette kan være en logisk motsigelse eller en konflikt mellom ulike verdier eller interesser. Kontradiksjoner kan oppstå i mange sammenhenger, som i filosofi, vitenskap, politikk eller hverdagslivet.
Kontradiksjonene mellom hva han sa og hva han gjorde var åpenbare.
Kontradiksjonen mellom hva han sa og hva han gjorde var åpenbar.
Det finnes mange kontradiksjoner i hans argumentasjon.
Det finnes en kontradiksjon i hans argumentasjon.
Kontradiksjonene mellom hva han sa og hva han gjorde, var åpenbare.
Kontradiksjonen mellom hva han sa og hva han gjorde, var åpenbar.
Det er en kontradiksjon mellom hva han sa og hva han gjorde.
Kontradiksjonene mellom teori og praksis er tydelige.
Kontradiksjonen mellom hva han sier og gjør er slående.
Det finnes mange kontradiksjoner i livet.
En kontradiksjon mellom to påstander er ikke alltid lett å løse.
Det var mange kontradiksjoner i hans forklaring.
Det var en kontradiksjon i hans forklaring.
En kontradiksjon mellom påstander.
Kontradiksjonen mellom påstander er tydelig.
Flere kontradiksjoner mellom påstander.
Kontradiksjonene mellom påstander er mange.
