Ordliste > k > konvensjon
konvensjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En konvensjon ble undertegnet i Geneve i 1949.
Vi har en konvensjon å følge.
En konvensjon er en avtale mellom flere parter.
En konvensjon er en formell avtale mellom parter.
Substantiv
Grunnform: konvensjon
- konvensjon (ubestemt entall)
- konvensjonen (bestemt entall)
- konvensjoner (ubestemt flertall)
- konvensjonene (bestemt flertall)
- En konvensjon er en formell avtale eller en overenskomst mellom parter, ofte brukt i internasjonal politikk eller i rettslige sammenhenger. Konvensjoner kan være bilaterale eller multilaterale, og de kan omhandle en rekke ulike temaer, som menneskerettigheter, handel, miljøvern og mer.
Konvensjonene ble undertegnet av flere land.
Konvensjonen ble ratifisert av Stortinget.
Det finnes flere konvensjoner som regulerer menneskerettighetene.
En konvensjon ble undertegnet i Geneve i 1949.
Konvensjonene ble undertegnet i går.
Konvensjonen ble undertegnet i går.
Vi har flere konvensjoner å følge.
Vi har en konvensjon å følge.
Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2001.
En konvensjon er en avtale mellom flere parter.
Det finnes flere konvensjoner om menneskerettigheter.
En konvensjon er en formell avtale mellom parter.
