Ordliste > k > konvergere
konvergere
Verb i grunnform.
De to linjene begynner å konvergere.
Linjene vil konvergere på et bestemt punkt.
Å konvergere betyr å nærme seg et felles punkt eller en felles tilstand.
Ideene begynte å konvergere mot en felles løsning.
Verb
Grunnform: konvergere
- konvergerer (presens)
- konvergerte (preteritum)
- har konvergert (perfektum)
- konvergere (infinitiv)
- Konvergert betyr å bevege seg mot et fellesskap eller en felles retning, ofte brukt i sammenheng med ideer, teorier eller fenomener som blir mer like eller enhetlige over tid.
De to linjene begynner å konvergere.
Linjene konvergerer mot et felles punkt.
Linjene konvergerte etter hvert.
Linjene har konvergert til et punkt.
Linjene vil konvergere på et bestemt punkt.
Linjene konvergerte på et bestemt punkt.
Linjene har konvergert på et bestemt punkt.
Linjene konvergerer på et bestemt punkt.
Å konvergere betyr å nærme seg et felles punkt eller en felles tilstand.
Systemet konvergerer mot en stabil tilstand.
Systemet konvergerte mot en stabil tilstand.
Systemet har konvergert mot en stabil tilstand.
Ideene begynte å konvergere mot en felles løsning.
Teoriene konvergerte etter hvert mot et felles resultat.
Fenomenene har konvergert over tid.
Systemene konvergerer nå mot en enhetlig standard.
