koordinere
Betydning og eksempler
verb
Få ulike tiltak, aktiviteter eller deler til å virke sammen ved å samordne dem.
- Hun koordinerte tiltakene slik at de kunne gjennomføres i riktig rekkefølge.
Bøyning av koordinere
- verb · infinitiv
- koordinere
- verb · presens
- koordinerer
- verb · infinitiv, passiv
- koordineres
- verb · presens, passiv
- koordineres
- verb · preteritum
- koordinerte
- verb · perfektum partisipp
- koordinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- koordinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- koordinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- koordinerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- koordinerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- koordinerende
- verb · imperativ
- koordiner
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «koordinere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.