kop
Denne ordformen har flere mulige opphav: kop og kope. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kop
substantiv
En dum eller måpende person.
- Han sto der som en kop og stirret på den åpne døra.
Bøyning av kop
kop er en bøyningsform av kope.
Betydninger av kope
verb · imperativ
Se på noe med stor nysgjerrighet, gjerne med åpen munn; glane eller måpe.
- Barna sto og kopte på den store pakken.
Bøyning av kope
- verb · infinitiv
- kope
- verb · presens
- koper
- verb · infinitiv, passiv
- kopes
- verb · presens, passiv
- kopes
- verb · preteritum
- kopte
- verb · perfektum partisipp
- kopt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kopt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kopt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kopte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kopte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kopende
- verb · imperativ
- kop
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kop». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.