kor
Betydning og eksempler
substantiv
Gruppe sangere som synger sammen, enten enstemmig eller med flere stemmer.
- Koret øvde på en flerstemt sang før konserten.
substantiv
Sangere som støtter en vokalist med bakgrunnssang.
- Vokalisten fikk hjelp av et kor som sang med på omkvedet.
substantiv
I pop- og jazzmusikk: improvisert spill som ledsager en vokalist.
- Under låten kjørte gitaristen kor mens vokalisten sang.
substantiv
Flere personer som sier det samme samtidig.
- Da læreren spurte hvem som var ferdige, svarte elevene i kor.
substantiv
Musikkstykke for kor, eller omkvedet i en sang.
- Publikum sang med på koret da omkvedet kom.
substantiv
Den delen av en kirke der alteret står, og der kirkekoret ofte har sin plass.
- Presten holdt talen framme i koret.
substantiv
I antikken: gruppe personer som opptrådte med sang og dans, eller ledsaget handlingen i et drama med sang og dans.
- I dramaet ble koret stående på scenen og kommentere handlingen med sang og dans.
Bøyning av kor
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kor». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.