korrektiv
Betydning og eksempler
substantiv
Middel eller tiltak som brukes til å rette, forbedre eller kontrollere noe.
- Den uavhengige gjennomgangen ble et korrektiv til rapportens konklusjoner.
adjektiv
Som virker ved å rette, forbedre eller kontrollere noe.
- Et korrektivt tiltak hjalp gruppen med å følge de avtalte reglene.
Bøyning av korrektiv
- entall, ubestemt
- korrektiv
- entall, bestemt
- korrektivet
- flertall, ubestemt
- korrektiv / korrektiver
- flertall, bestemt
- korrektiva / korrektivene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- korrektiv
- positiv, flertall
- korrektive
- positiv, bestemt, entall
- korrektive
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- korrektivt
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «korrektiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.