korrespondere
Betydning og eksempler
verb
Utveksle brev med noen.
- Hun korresponderte jevnlig med slektningene sine i utlandet.
verb
Ha rutetider som er tilpasset hverandre, slik at reisende kan bytte mellom transportmidlene.
- Bussen korresponderer med ferja, så passasjerene rekker overgangen.
verb
Stemme overens eller samsvare med noe.
- Forklaringen hans korresponderer dårlig med det han tidligere lovet.
Bøyning av korrespondere
- verb · infinitiv
- korrespondere
- verb · presens
- korresponderer
- verb · infinitiv, passiv
- korresponderes
- verb · presens, passiv
- korresponderes
- verb · preteritum
- korresponderte
- verb · perfektum partisipp
- korrespondert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- korrespondert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- korrespondert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- korresponderte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- korresponderte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- korresponderende
- verb · imperativ
- korresponder
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «korrespondere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.