Ordliste > k > kortform
kortformen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kortformen av ordet er mer vanlig.
Hun har kortforma.
Kortformen brukes i denne sammenhengen.
Substantiv
Grunnform: kortform
- kortform (ubestemt entall)
- kortforma (bestemt entall)
- kortformen (bestemt entall)
- kortformer (ubestemt flertall)
- kortformene (bestemt flertall)
- En forkortet versjon av et ord eller en frase, ofte brukt for å spare tid eller plass.
Kortformene brukes ofte i tekstene.
Kortformen av ordet er mer vanlig.
Kortformer kan være nyttige i visse sammenhenger.
En kortform av et ord kan være mer praktisk.
Hun har en kortform.
Hun har kortforma.
De har flere kortformer.
De har kortformene.
Kortformen brukes i denne sammenhengen.
Kortformer kan være nyttige i mange situasjoner.
En kortform kan være en forkortet versjon av et ord eller en frase.
