krøkke
Betydning og eksempler
substantiv
En klønete eller ubehjelpelig person.
- Hun følte seg som en krøkke da hun snublet i sine egne ski.
Bøyning av krøkke
- entall, ubestemt
- krøkke
- entall, bestemt
- krøkken / krøkka
- flertall, ubestemt
- krøkker
- flertall, bestemt
- krøkkene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «krøkke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.