kranglete

Denne ordformen har flere mulige opphav: kranglete og krangle og kranglet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kranglete

1. adjektiv

   Om vei eller terreng: full av hindringer og vanskelig å komme fram i.

   • Den kranglete stien gjorde turen langsom.

2. adjektiv

   Som lett blir uenig med andre og begynner å krangle.

   • Han blir ofte kranglete når han er trøtt.

Bøyning av kranglete

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kranglete

positiv, flertall

kranglete

positiv, bestemt, entall

kranglete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

kranglete

kranglete er en bøyningsform av krangle.

Betydninger av krangle

1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Trette eller lage bråk ved å være uenig og krangle med noen.

   • Barna begynte å krangle om hvem som skulle velge film.

2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ikke fungere eller virke som den skal; kan også sies om en kroppsdel som gir problemer.

   • Den gamle motoren krangler hver gang vi prøver å starte den.

Bøyning av krangle

verb · infinitiv

krangle

verb · presens

krangler

verb · infinitiv, passiv

krangles

verb · presens, passiv

krangles

verb · preteritum

krangla / kranglet

verb · perfektum partisipp

krangla / kranglet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

krangla / kranglet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

krangla / kranglet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

krangla / kranglete / kranglede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

krangla / kranglete / kranglede

verb · adjektiv, presens partisipp

kranglende

verb · imperativ

krangl / krangle

kranglete er en bøyningsform av kranglet.

Betydninger av kranglet

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om en vei eller et terreng: fullt av hindringer og vanskelig å komme fram i.

   • Den kranglete stien gjorde det vanskelig å komme fram med sykkel.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som lett blir uenig med andre og havner i krangel.

   • Han ble kranglete da vennene var uenige med ham.

Bøyning av kranglet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kranglet

positiv, flertall

kranglete

positiv, bestemt, entall

kranglete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

kranglet

Oppdatert 2026-10-12.