krase
Betydning og eksempler
verb
Slå eller klemme noe i stykker; knuse.
- Hun kraste den tørre kvisten mellom fingrene.
verb
Lage en knasende lyd, som om noe blir knust.
- Det kraste i skaren da hun gikk over den.
Bøyning av krase
- verb · infinitiv
- krase
- verb · presens
- kraser
- verb · infinitiv, passiv
- krases
- verb · presens, passiv
- krases
- verb · preteritum
- krasa / kraset / kraste
- verb · perfektum partisipp
- krasa / kraset / krast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- krasa / kraset / krast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- krasa / kraset / krast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- krasa / krasete / krasede / kraste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- krasa / krasete / krasede / kraste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- krasende
- verb · imperativ
- kras
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «krase». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.