krasja

Denne ordformen har flere mulige opphav: krasj og krasje. Betydningen avhenger av sammenhengen.

krasja er en bøyningsform av krasj.

Betydninger av krasj

1. substantiv · flertall, bestemt

   Det at noe støter kraftig sammen med noe annet og blir ødelagt, eller selve sammenstøtet.

   • Krasjet ødela fronten på begge bilene.

2. substantiv · flertall, bestemt

   En lyd som oppstår når noe krasjer.

   • Et høyt krasj fikk alle i rommet til å snu seg.

3. substantiv · flertall, bestemt

   I overført betydning en strid eller konflikt mellom personer, grupper eller synspunkter.

   • Det oppsto et krasj mellom partene da de skulle bli enige om reglene.

Bøyning av krasj

entall, ubestemt

krasj

entall, bestemt

krasjen / krasjet

flertall, ubestemt

krasj

flertall, bestemt

krasjene / krasja

krasja er en bøyningsform av krasje.

Betydninger av krasje

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Støte mot noe eller støte sammen med et brak.

   • Bilen krasjet i autovernet med et høyt brak.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slutte å virke eller bryte sammen, særlig om en maskin eller et dataprogram.

   • Dataprogrammet krasjet da hun prøvde å lagre dokumentet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Falle utmattet om, gjerne for å sove.

   • Etter den lange turen krasjet han på sofaen.

Bøyning av krasje

verb · infinitiv

krasje

verb · presens

krasjer

verb · infinitiv, passiv

krasjes

verb · presens, passiv

krasjes

verb · preteritum

krasja / krasjet

verb · perfektum partisipp

krasja / krasjet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

krasja / krasjet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

krasja / krasjet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

krasja / krasjete / krasjede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

krasja / krasjete / krasjede

verb · adjektiv, presens partisipp

krasjende

verb · imperativ

krasj

Oppdatert 2026-10-12.