Ordliste > k > krass
krasseste
Adjektiv i høyeste grad.
Dette er den krasseteste kritikken jeg har hørt.
Substantiv
Grunnform: krass
- krasset (bestemt entall)
- krasser (ubestemt flertall)
- krassene (bestemt flertall)
- krass (positiv)
- krassere (komparativ)
- krasseste (superlativ)
- Kvaliteten av å være krass; å være sur eller gjerrig i sin oppførsel. En person som er krass er ofte motvillig til å dele eller gi bort noe, og kan være meget opptatt av å spare penger eller andre ressurser.
Han har en krass holdning til dette.
Hun er krassere enn broren sin.
Dette er den krasseteste kritikken jeg har hørt.
Han er kjent for sin krass.
Krasset hans er veldig irriterende.
De har flere krasser i sin oppførsel.
Krassene deres er godt kjente.
