krave
Betydning og eksempler
verb
Om vann: begynne å fryse til.
- Etter kulden hadde vannet i dammen kravet seg.
substantiv
Kant rundt halsåpningen på et klesplagg; ordet brukes blant annet i sammensetninger.
- Hun brettet opp skjortekraven før hun gikk ut.
substantiv
Prestekrage, blant annet en hvit pipekrage som tidligere hørte til embetsdrakten til en protestantisk prest.
- I romanen bar presten en hvit prestekrave til kappen.
substantiv
Utstående kant, noe som krager ut; ordet brukes blant annet i sammensetninger.
- Pipekraven stakk ut fra veggen rundt røret.
substantiv
Tynn, nyfrosset ishinne, eller isnåler og issørpe.
- Langs damkanten lå en tynn krave av nyfrosset is.
Bøyning av krave
- verb · infinitiv
- krave
- verb · presens
- kraver
- verb · infinitiv, passiv
- kraves
- verb · presens, passiv
- kraves
- verb · preteritum
- krava / kravet
- verb · perfektum partisipp
- krava / kravet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- krava / kravet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- krava / kravet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- krava / kravete / kravede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- krava / kravete / kravede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kravende
- verb · imperativ
- krav
- entall, ubestemt
- krave
- entall, bestemt
- kraven
- flertall, ubestemt
- kraver
- flertall, bestemt
- kravene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «krave». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.