kravle
Betydning og eksempler
verb
Ta seg langsomt fram ved å bruke hender og føtter, eller ved å krype eller slepe seg fram.
- Barnet kravlet over gulvet og bort til leken.
verb
Vrimle eller myldre, særlig om mange små dyr som beveger seg omkring.
- Det kravlet maur over brødsmulene på bordet.
Bøyning av kravle
- verb · infinitiv
- kravle
- verb · presens
- kravler
- verb · infinitiv, passiv
- kravles
- verb · presens, passiv
- kravles
- verb · preteritum
- kravla / kravlet
- verb · perfektum partisipp
- kravla / kravlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kravla / kravlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kravla / kravlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kravla / kravlete / kravlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kravla / kravlete / kravlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kravlende
- verb · imperativ
- kravl / kravle
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kravle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.