Ordliste > k > krenke
krenke
Verb i grunnform.
Å krenke noen er å overtrå deres rettigheter.
Å krenke noen er å såre deres følelser.
Å krenke noen er å være meget ubehøvlet.
Å krenke noen er å være respektløs.
Å krenke noen er å være meget ufølsom.
Jeg prøver å ikke krenke noen.
Verb
Grunnform: krenke
- krenker (presens)
- krenkt (preteritum)
- krenkte (preteritum)
- krenkede (preteritum)
- krenket (preteritum)
- har krenkt (perfektum)
- har krenket (perfektum)
- krenke (infinitiv)
- Ukrenket betyr å ikke være krenket eller såret, men kan også brukes for å beskrive noe som er respektløst eller sårende overfor noen.
Å krenke noen er å overtrå deres rettigheter.
Jeg ble krenkt av hans ord.
Hun har krenkt mine følelser flere ganger.
De krenker menneskerettighetene hver dag.
Å krenke noen er å såre deres følelser.
Jeg ble krenket av det hun sa.
Han har krenket mange mennesker gjennom årene.
Hun krenker meg hver gang hun snakker nedsettende om meg.
Å krenke noen er å være meget ubehøvlet.
Jeg ble krenkede av kommentaren.
Han har krenket mange mennesker.
Hun krenker andre mennesker hver dag.
Å krenke noen er å være respektløs.
Jeg krenkte henne med mine ord.
Han har krenket henne flere ganger.
Hun krenker ham hver dag.
Å krenke noen er å være meget ufølsom.
De krenker oss med sine handlinger.
Jeg prøver å ikke krenke noen.
Jeg krenket henne i går.
Jeg har krenket mange mennesker.
Jeg krenker deg nå.
