krigsherre
Betydning og eksempler
substantiv
Leder for en selvstendig hær eller en væpnet gruppe i en borgerkrig.
- Krigsherren utfordret sentralmakten med sin væpnede gruppe.
substantiv
Eldre betegnelse på en monark som har rett til å erklære krig.
- I den gamle teksten ble monarken omtalt som landets krigsherre.
Bøyning av krigsherre
- entall, ubestemt
- krigsherre
- entall, bestemt
- krigsherren
- flertall, ubestemt
- krigsherrer
- flertall, bestemt
- krigsherrene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «krigsherre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.