Ordliste > k > kroning
kroninga
Substantiv i bestemt form, entall.
Kroningen av den nye monarken fant sted i går.
Kroningen av kongen ble feiret av hele nasjonen.
Kroningen var en stor begivenhet.
Kroningen fant sted i Oslo domkirke.
Kroninga av den nye kongen ble feiret over hele landet.
Substantiv
Grunnform: kroning
- kroning (ubestemt entall)
- kroninga (bestemt entall)
- kroningen (bestemt entall)
- kroninger (ubestemt flertall)
- kroningene (bestemt flertall)
- Kroning refererer til seremonien der en konge eller dronning blir offisielt utnevnt og kronet som regent. Det inkluderer ofte rituelle handlinger og symbolsk bruk av en krone.
Kroningene av de nye monarkene fant sted i går.
Kroningen av den nye monarken fant sted i går.
Det har vært flere kroninger i år.
Det er en kroning i dag.
Kroningene fant sted i Oslo.
Kroningen av kongen ble feiret av hele nasjonen.
Det har vært flere kroninger i Norge.
En kroning er en viktig hendelse i et monarki.
Kroningen var en stor begivenhet.
Det har vært mange kroninger gjennom årene.
En kroning er en viktig seremoni.
Kroning av en ny monark er en viktig hendelse.
Kroningen fant sted i Oslo domkirke.
Kroninger har vært en del av norske monarkers innsettelsesseremonier.
Kroningene av de norske monarkene har vært viktige historiske hendelser.
Kroningene av de nye kongene fant sted i fjor.
Kroninga av den nye kongen ble feiret over hele landet.
Det har vært flere kroninger i løpet av århundret.
En kroning er en viktig seremoni for en konge eller dronning.
