kryss
Denne ordformen har flere mulige opphav: kryss og krysse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kryss
substantiv
En figur dannet av to linjer eller gjenstander som skjærer hverandre, ofte på skrå.
- Hun satte et kryss i margen på boka.
substantiv
Noe som ligner et kryss, for eksempel et sted der veier eller gater møtes; brukes som etterledd i sammensetninger.
- De stanset ved et gatekryss for å finne riktig vei.
substantiv
Det øvre hjørnet i et mål.
- Skuddet gikk helt oppe i krysset.
substantiv
Et redskap som brukes til å skru bilhjul av og på.
- Hun brukte krysset til å løsne hjulboltene.
substantiv
Den bakre delen av kroppen på et husdyr, ved lenden.
- Hesten hadde et hvitt merke på krysset.
substantiv
En bevegelse der man beveger seg på kryssende kurs.
- Seilbåten gjorde et kryss opp mot vinden.
substantiv
I musikk: fortegnet ♯, som markerer at tonen skal heves et halvt trinn.
- Et kryss foran f-en gjør tonen til fiss.
substantiv
Spor oppe og nede på tønnestaver.
- Bøkkerens kryss var synlige oppe og nede på tønnestavene.
substantiv
Et redskap til å lage kryss med.
- Hun brukte krysset til å merke av et kryss på papiret.
Bøyning av kryss
- entall, ubestemt
- kryss
- entall, bestemt
- krysset
- flertall, ubestemt
- kryss
- flertall, bestemt
- kryssa / kryssene
kryss er en bøyningsform av krysse.
Betydninger av krysse
verb · imperativ
Merke noe med et kryss, for eksempel for å vise et valg eller at noe er ferdig.
- Hun krysset av i ruten ved oppgaven hun hadde fullført.
verb · imperativ
Legge noe eller få det til å ligge på tvers av noe annet.
- Han krysset beina mens han satt på benken.
verb · imperativ
Gå på skrå over noe, eller skjære slik at linjer eller bevegelser møtes.
- Hun ventet til veien var fri før hun krysset gata.
verb · imperativ
Om tog: møtes og passere hverandre.
- De to togene krysset på stasjonen mens passasjerene ventet.
verb · imperativ
Seile over et hav eller et havstykke.
- Båten krysset havet i rolig vær.
verb · imperativ
Seile på kryss og tvers mot vinden.
- Seilbåten krysset seg fram mot vinden.
verb · imperativ
Patruljere ved å være ute for å overvåke, undersøke eller holde vakt.
- Fartøyet krysset utenfor kysten for å holde vakt.
verb · imperativ
Pare individer av ulike arter eller raser.
- Bonden krysset to storferaser i avlsarbeidet.
verb · imperativ
Gå eller dra i forskjellige retninger, eller komme i veien for hverandre; i overført betydning kan for eksempel interesser gå i ulike retninger eller komme i veien for hverandre.
- De kryssende interessene kom i veien for hverandres planer.
verb · imperativ
Lage kryss i tønnestaver.
- Bøkkerne krysset tønnestavene før de satte sammen tønna.
Bøyning av krysse
- verb · infinitiv
- krysse
- verb · presens
- krysser
- verb · infinitiv, passiv
- krysses
- verb · presens, passiv
- krysses
- verb · preteritum
- kryssa / krysset
- verb · perfektum partisipp
- kryssa / krysset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kryssa / krysset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kryssa / krysset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kryssa / kryssete / kryssede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kryssa / kryssete / kryssede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kryssende
- verb · imperativ
- kryss
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kryss». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.