ku

Denne ordformen har flere mulige opphav: ku og kue. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av ku

1. substantiv

   Hunndyr av storfe som har fått minst én kalv.

   • Kua står i fjøset sammen med kalven sin.

2. substantiv

   Voksent hunndyr av en annen drøvtyggerart enn storfe, brukt som etterledd i sammensatte ord.

   • Elgkua fulgte kalven gjennom skogen.

3. substantiv

   Hunn av visse større dyr, brukt som etterledd i sammensatte ord.

   • Sjøkua svømte rolig gjennom vannet.

4. substantiv

   Kjøtt fra ku.

   • Til middag serverte hun ku med poteter.

5. substantiv

   Nedsettende betegnelse på en klossete eller dum person.

   • Han kalte henne ei ku da hun mistet glasset.

Bøyning av ku

entall, ubestemt

ku

entall, bestemt

kua / kuen

flertall, ubestemt

kuer / kyr

flertall, bestemt

kuene / kyrne

ku er en bøyningsform av kue.

Betydninger av kue

1. verb · imperativ

   Tvinge noen til lydighet eller slå ned motstand.

   • Regjeringen forsøkte å kue opprøret før det spredte seg.

2. verb · imperativ

   Undertrykke eller hemme noen eller noe; brukt som adjektiv om en som er blitt undertrykt eller kuet.

   • Det kuede barnet våget ikke å si hva det mente.

Bøyning av kue

verb · infinitiv

kue

verb · presens

kuer

verb · infinitiv, passiv

kues

verb · presens, passiv

kues

verb · preteritum

kua / kuet

verb · perfektum partisipp

kua / kuet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kua / kuet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kua / kuet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kua / kuete / kuede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kua / kuete / kuede

verb · adjektiv, presens partisipp

kuende

verb · imperativ

ku

Oppdatert 2026-10-12.