kubbe
Betydning og eksempler
verb
Kappe tre opp i korte, ukløyvde stykker.
- Han kubbet trestammen i passende lengder til ved.
substantiv
Kort, ukløyvd stykke av en trestamme.
- Hun sagde kubber av den felte trestammen.
Bøyning av kubbe
- verb · infinitiv
- kubbe
- verb · presens
- kubber
- verb · infinitiv, passiv
- kubbes
- verb · presens, passiv
- kubbes
- verb · preteritum
- kubba / kubbet
- verb · perfektum partisipp
- kubba / kubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kubba / kubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kubba / kubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kubba / kubbete / kubbede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kubba / kubbete / kubbede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kubbende
- verb · imperativ
- kubb
- entall, ubestemt
- kubbe
- entall, bestemt
- kubben
- flertall, ubestemt
- kubber
- flertall, bestemt
- kubbene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kubbe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.