kube
Betydning og eksempler
verb
Å sette en innfanget bisverm i en kube som ny bolig.
- Birøkteren kubet den innfangede bisvermen.
substantiv
Geometrisk legeme som er avgrenset av seks like store kvadrater.
- Eleven tegnet en kube på tavla.
substantiv
Kasse eller lignende innretning som brukes som bolig for bier.
- Birøkteren satte bikuben på et lunt sted i hagen.
Bøyning av kube
- verb · infinitiv
- kube
- verb · presens
- kuber
- verb · infinitiv, passiv
- kubes
- verb · presens, passiv
- kubes
- verb · preteritum
- kuba / kubet
- verb · perfektum partisipp
- kuba / kubet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kuba / kubet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kuba / kubet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kuba / kubete / kubede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kuba / kubete / kubede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kubende
- verb · imperativ
- kub
- entall, ubestemt
- kube
- entall, bestemt
- kuben
- flertall, ubestemt
- kuber
- flertall, bestemt
- kubene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kube». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.