kukelure
Betydning og eksempler
verb
Sitte alene og gruble eller fundere.
- Hun satt på rommet og kukelurte over det som hadde skjedd.
substantiv
Aksformet frøstand med harde skjell hos bartrær.
- En kukelure falt ned fra grana.
Bøyning av kukelure
- verb · infinitiv
- kukelure
- verb · presens
- kukelurer
- verb · infinitiv, passiv
- kukelures
- verb · presens, passiv
- kukelures
- verb · preteritum
- kukelurte
- verb · perfektum partisipp
- kukelurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kukelurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kukelurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kukelurte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kukelurte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kukelurende
- verb · imperativ
- kukelur
- entall, ubestemt
- kukelure
- entall, bestemt
- kukeluren
- flertall, ubestemt
- kukelurer
- flertall, bestemt
- kukelurene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kukelure». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.