En kulebevisning er en type fysisk bevis som brukes i kriminaltekniske undersøkelser. Det er en rest av en kule som har blitt avfyrt fra et våpen, og som kan brukes til å identifisere våpenet og å rekonstruere hendelsesforløpet.

Substantiv i bestemt form, entall.
Kulebevisningen ble funnet på åstedet.
Substantiv
Grunnform: kulebevisning
Hun fant en kulebevisning på åstedet.
Kulebevisningen ble funnet på åstedet.
Politiet fant flere kulebevisninger på åstedet.
Kulebevisningene ble funnet på åstedet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kulebevisningen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















