
Substantiv i bestemt form, entall.
Kulekjøreren vant konkurransen.
Kulekjøreren vant løpet.
Kulekjøreren styrer kulene med stor presisjon.
Kulekjøreren vant førsteprisen.
Substantiv
Grunnform: kulekjører
Han er en dyktig kulekjører.
Kulekjøreren vant konkurransen.
De er flere dyktige kulekjørere på laget.
Kulekjørerne ble premiert etter konkurransen.
En kulekjører deltar i kulekjøring.
Kulekjøreren vant løpet.
Kulekjørere fra hele landet deltar i mesterskapet.
Kulekjørernes biler er spesielt utrustet.
Kulekjørerne utfører klemming av kulene.
Kulekjøreren styrer kulene med stor presisjon.
Kulekjørere brukes ofte i sammenheng med rullende mekanismer.
En kulekjører er en person eller en enhet som utfører klemming eller styring av kuler.
Kulekjørerne deltok i konkurransen.
Kulekjøreren vant førsteprisen.
Kulekjørere fra hele landet var samlet.
En kulekjører må være svært dyktig.















