kulminasjon
Betydning og eksempler
substantiv
Det høyeste punktet i et forløp eller en utvikling, der noe når sitt høydepunkt.
- Prisutdelingen ble kulminasjonen av flere måneders arbeid.
substantiv
Det høyeste eller laveste punktet i banen til et himmellegeme.
- Astronomen beregnet når månen nådde sin kulminasjon på himmelen.
Bøyning av kulminasjon
- entall, ubestemt
- kulminasjon
- entall, bestemt
- kulminasjonen
- flertall, ubestemt
- kulminasjoner
- flertall, bestemt
- kulminasjonene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kulminasjon». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.