kulminere
Betydning og eksempler
verb
Nå det høyeste eller mest intense punktet i et forløp eller en utvikling.
- Interessen kulminerte da salen var fullsatt.
Bøyning av kulminere
- verb · infinitiv
- kulminere
- verb · presens
- kulminerer
- verb · infinitiv, passiv
- kulmineres
- verb · presens, passiv
- kulmineres
- verb · preteritum
- kulminerte
- verb · perfektum partisipp
- kulminert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kulminert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kulminert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kulminerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kulminerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kulminerende
- verb · imperativ
- kulminer
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kulminere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.