kulta
kulta er en bøyningsform av kulte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Fylle eller dekke noe med kult, altså løst steinmateriale.
- Arbeiderne kultet grøfta før rørene ble lagt.
Bøyning av kulte
- verb · infinitiv
- kulte
- verb · presens
- kulter
- verb · infinitiv, passiv
- kultes
- verb · presens, passiv
- kultes
- verb · preteritum
- kulta / kultet
- verb · perfektum partisipp
- kulta / kultet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kulta / kultet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kulta / kultet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kulta / kultete / kultede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kulta / kultete / kultede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kultende
- verb · imperativ
- kult
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kulta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.