kulten
Denne ordformen har flere mulige opphav: kulten og kult. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kulten
adjektiv
Lumpen eller ekkel; også om noe som er sjofelt eller tarvelig.
- Han syntes det var kultent gjort å le av den nye eleven.
adjektiv
Som vekker ubehag eller er ubehagelig å gjøre.
- Hun måtte ta en kulten jobb med å rydde opp etter festen.
adjektiv
Lubben og tykkfallen, ofte med en rund kroppsform.
- Fisken så kulten ut med den korte, tykke kroppen.
Bøyning av kulten
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kulten
- positiv, flertall
- kultne
- positiv, bestemt, entall
- kultne
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kultent
- Ordform
- kultnere
- ubestemt
- kultnest
- bestemt
- kultneste
kulten er en bøyningsform av kult.
Betydninger av kult
substantiv · entall, bestemt
Religiøs tilbedelse gjennom rituelle handlinger, ofte utført i fellesskap; den praktiske utøvelsen av en religion.
- I romanen samlet familien seg til fedrekult rundt husalteret.
substantiv · entall, bestemt
En religiøs bevegelse eller sekt som ofte oppfattes som uortodoks, og som gjerne lever adskilt fra samfunnet.
- Hun vokste opp i en kult som holdt seg for seg selv.
substantiv · entall, bestemt
En krets eller gruppe mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé.
- Det vokste fram en kult rundt bandet etter konsertene.
substantiv · entall, bestemt
Knust stein mellom 8 og 20 cm, brukt til veianlegg, støping og lignende.
- De la kult som underlag for veien.
substantiv · entall, bestemt
Et rundt og kraftig dyr eller menneske.
- Den lille grisen var en rund kult med kraftig kropp.
substantiv · entall, bestemt
En liten stokk eller pinne; en kubbe.
- Han la en liten kult under det ustødige bordbeinet.
Bøyning av kult
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kulten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.