kuppe
Betydning og eksempler
verb
Ta makten i et land gjennom et kupp.
- Militæret kuppet landet og tok kontroll over regjeringen.
verb
Overta kontrollen eller styringen av noe, ofte ved å gripe inn på en måte som hindrer andre i å bestemme.
- Hun kuppet avstemningen ved å få sitt forslag behandlet først.
Bøyning av kuppe
- verb · infinitiv
- kuppe
- verb · presens
- kupper
- verb · infinitiv, passiv
- kuppes
- verb · presens, passiv
- kuppes
- verb · preteritum
- kuppa / kuppet
- verb · perfektum partisipp
- kuppa / kuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kuppa / kuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kuppa / kuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kuppa / kuppete / kuppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kuppa / kuppete / kuppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kuppende
- verb · imperativ
- kupp
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kuppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.