kurdisk
Betydning og eksempler
substantiv
En gruppe indoiranske språk som hovedsakelig brukes i og nær Kurdistan.
- Hun lærte seg kurdisk for å kunne snakke med naboene sine.
adjektiv
Som gjelder Kurdistan eller kurdere.
- De danset til en kurdisk melodi.
Bøyning av kurdisk
- entall, ubestemt
- kurdisk
- entall, bestemt
- kurdisken
- flertall, ubestemt
- kurdisker
- flertall, bestemt
- kurdiskene
- Ordform
- kurdisk
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kurdisk
- positiv, flertall
- kurdiske
- positiv, bestemt, entall
- kurdiske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kurdisk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kurdisk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.