ordlista.no

kurer

Denne ordformen har flere mulige opphav: kurer og kur og kure og kurere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kurer

  1. substantiv

    Person som frakter beskjeder, brev eller pakker for andre.

    • Kureren leverte brevet til mottakeren.

Bøyning av kurer

entall, ubestemt
kurer
entall, bestemt
kureren
flertall, ubestemt
kurerer
flertall, bestemt
kurerene

kurer er en bøyningsform av kur.

Betydninger av kur

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Systematisk og regelmessig behandling som gis for å behandle en sykdom.

    • Hun fikk en penicillinkur mot infeksjonen.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    En hardhendt behandling eller framgangsmåte som skal hjelpe på noe.

    • Et strengt opphold på skoleskipet ble en hestekur for gutten.

Bøyning av kur

entall, ubestemt
kur
entall, bestemt
kuren
flertall, ubestemt
kurer
flertall, bestemt
kurene

kurer er en bøyningsform av kure.

Betydninger av kure

  1. verb · presens

    Behandle noen eller noe med en kur, for eksempel ved et kursted eller med en hårkur.

    • Hun kuret håret med en nærende behandling.
  2. verb · presens

    Krype sammen, gjerne på grunn av kulde eller mismot.

    • Den kalde fuglen kurte sammen på kvisten.

Bøyning av kure

verb · infinitiv
kure
verb · presens
kurer
verb · infinitiv, passiv
kures
verb · presens, passiv
kures
verb · preteritum
kura / kuret / kurte
verb · perfektum partisipp
kura / kuret / kurt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kura / kuret / kurt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kura / kuret / kurt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kura / kurete / kurede / kurte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kura / kurete / kurede / kurte
verb · adjektiv, presens partisipp
kurende
verb · imperativ
kur

kurer er en bøyningsform av kurere.

Betydninger av kurere

  1. verb · imperativ

    Gjøre noen frisk fra en sykdom eller plage.

    • Behandlingen kurerte henne for den vonde hosten.
  2. verb · imperativ

    Venne noen av med en uvane eller hjelpe dem med å bli kvitt den.

    • Foreldrene prøvde å kurere ham for vanen med å bite negler.

Bøyning av kurere

verb · infinitiv
kurere
verb · presens
kurerer
verb · infinitiv, passiv
kureres
verb · presens, passiv
kureres
verb · preteritum
kurerte
verb · perfektum partisipp
kurert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kurert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kurert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kurerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kurerte
verb · adjektiv, presens partisipp
kurerende
verb · imperativ
kurer

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kurer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.