kurve
Betydning og eksempler
verb
Bøye eller forme noe slik at det blir krumt eller får folder.
- Hun kurvet arket forsiktig før hun la det i esken.
substantiv
Krum linje eller bue, eller et sted der en vei eller annen linje svinger.
- Veien hadde en skarp kurve like før brua.
substantiv
Linje som viser et utviklingsforløp eller forholdet mellom tall; forekommer blant annet i sammensetninger.
- Sykepleieren fulgte feberkurven gjennom dagen.
Bøyning av kurve
- verb · infinitiv
- kurve
- verb · presens
- kurver
- verb · infinitiv, passiv
- kurves
- verb · presens, passiv
- kurves
- verb · preteritum
- kurva / kurvet
- verb · perfektum partisipp
- kurva / kurvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kurva / kurvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kurva / kurvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kurva / kurvete / kurvede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kurva / kurvete / kurvede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kurvende
- verb · imperativ
- kurv
- entall, ubestemt
- kurve
- entall, bestemt
- kurven
- flertall, ubestemt
- kurver
- flertall, bestemt
- kurvene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kurve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.