kvalm
Betydning og eksempler
substantiv
Uro, bråk eller oppstyr.
- Noen av gjestene laget kvalm på utestedet.
adjektiv
Som kjenner kvalme, gjerne med trang til å kaste opp.
- Etter den lange bilturen ble hun kvalm.
adjektiv
Som frambringer kvalme eller ulyst; også brukt som adverb.
- Det smakte kvalmt av den gamle maten.
adjektiv
Om luft: tykk, lummer og trykkende, slik at den føles kvelende.
- Etter at vinduene hadde vært lukket hele dagen, kjentes lufta kvalm.
Bøyning av kvalm
- entall, ubestemt
- kvalm
- entall, bestemt
- kvalmen
- flertall, ubestemt
- kvalmer
- flertall, bestemt
- kvalmene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kvalm
- positiv, flertall
- kvalme
- positiv, bestemt, entall
- kvalme
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kvalmt
- Ordform
- kvalmere
- ubestemt
- kvalmest
- bestemt
- kvalmeste
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvalm». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.