kveike
Betydning og eksempler
verb
Tenne ild, for eksempel i en ovn eller pipe.
- Hun kveikte opp i ovnen før rommet ble kaldt.
verb
Gi noen ny kraft eller mot.
- Etter en kort pause kveikte hun seg på en kopp sterk kaffe.
substantiv
Tørre kvister og lignende som brukes til å tenne opp ild med; tennved.
- Han la litt kveike under veden før han tente på.
Bøyning av kveike
- verb · infinitiv
- kveike
- verb · presens
- kveiker
- verb · infinitiv, passiv
- kveikes
- verb · presens, passiv
- kveikes
- verb · preteritum
- kveikte
- verb · perfektum partisipp
- kveikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kveikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kveikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kveikte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kveikte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kveikende
- verb · imperativ
- kveik
- entall, ubestemt
- kveike
- entall, bestemt
- kveiket
- flertall, ubestemt
- kveiker
- flertall, bestemt
- kveika / kveikene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kveike». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.