kveiler
Denne ordformen har flere mulige opphav: kveil og kveile. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kveiler er en bøyningsform av kveil.
Betydninger av kveil
substantiv · flertall, ubestemt
Tau, slange, snøre eller lignende som er rullet sammen.
- Hun la tauet i en kveil før hun bar det inn.
Bøyning av kveil
kveiler er en bøyningsform av kveile.
Betydninger av kveile
verb · presens
Legge noe sammen i kveiler, altså i runde eller spiralformede løkker.
- Hun kveilet tauet pent sammen før hun la det i boden.
Bøyning av kveile
- verb · infinitiv
- kveile
- verb · presens
- kveiler
- verb · infinitiv, passiv
- kveiles
- verb · presens, passiv
- kveiles
- verb · preteritum
- kveila / kveilet / kveilte
- verb · perfektum partisipp
- kveila / kveilet / kveilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kveila / kveilet / kveilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kveila / kveilet / kveilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kveila / kveilete / kveilte / kveilede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kveila / kveilete / kveilte / kveilede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kveilende
- verb · imperativ
- kveil
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kveiler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.