
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en kveker som trodde på direkte personlig åpenbaring.
En kveker er en person som følger kvekernes prinsipper.
En kveker er en person som følger kvakkerbevegelsen.
Substantiv
Grunnform: kvekere
Han var en kveker som trodde på direkte personlig åpenbaring.
Kvekern hadde en sterk tro på fred og likestilling.
Kvekere var en kristen sekte som oppstod i England på 1600-tallet.
Kvekerne var kjent for sin tro på direkte personlig åpenbaring og for å fremme fred og likestilling.
Kvekerne holder et møte i kveld.
Kvekern holder et foredrag om fred.
Kvekere er kjent for sine prinsipper om fred og likestilling.
En kveker er en person som følger kvekernes prinsipper.
Kvekerne holder møte i kveld.
Kvekeren holder et foredrag om kvakkerbevegelsen.
Det er mange kvekere i Norge.
En kveker er en person som følger kvakkerbevegelsen.
















